Bli 1.bibliotekar!

What is urgent is to draw a line–the line between sinners and saints, passéists and futurists—while blurring other lines: between critics and makers, coders and cogitators, scholars and entertainers. The Digital Humanities Manifesto

Algorithm-aided human writing will meet human-aided algorithmic curation; quality will rise. Content farms vs curating farmers.

Det kan bety mye for enkeltpersoner og biblioteksektoren som helhet om en får hevet det formelle kompetansenivået der.

I dag må dette forstås i forhold til globalisering, massifisering og digital remediering av kommunikasjon og kunnskapsrepresentasjon. Forandringene gjelder ikke bare bibliotek, forlag, presse og kringkasting, men kunnskapsøkonomiens strukturer og relasjoner. Kunnskapsøkonomien er en tekstøkonomi.

Gjennom datanettverket kan vi søke oss fram til meningstett og sammensatt fulltekst og navigere videre slik at vi også finner dens historiske, tematiske og bruksmessige kontekster. Det bidrar til at tekstlig bearbeiding som enkel eller lett utvidet symbolskt reproduksjon blir rutine.  Metodisk datainnsamling og analyse kan utføres med kraftfulle dataverktøy.  Sammen med masseutdanning av folk på master- og Ph.D.-nivået har dette ført til at forskning ikke lenger utføres av en spesielt betydningsfull elite. Vi har fått utredningsforskning som er et massefenomen. Den står i motsetning til de spesielt gunstig plasserte forskningsmiljøene som kan konkurrere seg i mellom på globalt nivå. De siste definerer forskningsfronten.

Det som da i økende grad etterspørres er utøvende ekspertkunnskap. Dette er den inneforståtte handlingsevne til å trenge inn i og gripe det alminnelige arbeidslivets  kompleksitet. En må kunne handle og tenke raskt og kompetent i komplekse og flertydige situasjoner. Her gjelder sentensen: Læring er produksjon.

Med en slik utvikling av den produktive intellektuelle basis, endres også forsknings- og utdanningsbiblioteket. Betydningen som  søkemaskin og lånesentral svinner. Det handler i minkende grad om bok og katalog for seg, men om samvirke med brukere og miljøer som i fellesskap lærer i løpende praksis. Men biblioteket vil - selvsagt - forbli et sted å være og en støtte til ettertanken. Det blir medrivende, men også mediterende.

It’s not that print is bad. It’s that digital is better. It has too many advantages (and there’ll only be more): ubiquity, speed, permanence, searchability, the ability to update, the ability to remix, targeting, interaction, marketing via links, data feedback. Digital transcends the limitations of—and incorporates the best of—individual media. [mer]

The book isn’t gone it’s just different.
Newspapers are dead.
Publishing models are in the midst of change; success will depend on adding new kinds of values.
Libraries won’t go away but they will be a different bundle of services lodged in a changing physical place. [mer]

I kunnskapsøkonomien er det ikke knapphet på tekst, men på mulighet, oppmerksomhet, evne eller vilje til tilegnelse.

  • Biblioteket kan bistå med å tolke tekst og selv produsere tekster og strukturerende kontekst. Dette er skapende arbeid og forfatterskap. Men bibliotekaren har ikke monopol i dette markedet.
  • Biblioteket kan nok finne det riktige svaret på brukernes spørsmål, -  i omlag halvparten av tilfellene skal en tro forskningen om dette. Men i den digitale nettverksøkonomien er det spørsmålet - ikke svaret - som har verdi. Det verdifulle spørsmålet er ikke forutsetningsløst og krever omfattende arbeid. Det er innvevd og forankret i sosial og intellektuell virksomhet.

Vi tror derfor at biblioteket har en framtid i en fornyet funksjon for tilegnelse. Det kan tilby et tolkningsbefordrende fysisk og virtuelt miljø. Bibliotekaren er kurator og sivilpedagog som defineres i en ny læringens gramatikk i motsetning og som supplement til de etablerte utdanningsveienes grammar of schooling.

Førstebibliotekarstillingen er her å forstå som arbeidende produksjonsleder på noen avsnitt av tekstens økonomi.