BIBLIOTEK 2020

Det er økende etterspørsel etter utøvende ekspertkunnskap. Den uttrykker seg som det daglig grep i alminnelig arbeidspraksis der en står overfor komplekse og flertydige situasjoner. Utøverne må kunne analysere og se de større linjene. De må lede an i å videreutvikle organisasjonen. Det gjelder særlig bibliotekets rolle som bidragsyter i organisering, produksjon og bruk av sammensatte tekster for læringsformål.

Praktorveien: På nivå med Ph.D.

Førstebibliotekarkvalifiseringen ved Høgskolen i Oslo er en modul i førstelektorprogrammet ved institusjonen. Det er organisert av høgskolens Pedagogisk utviklingssenter og bruker FoU-verkstedet LATINA/lab i høgskolens læringssenter som praktisk arena. Kvalifiseringsprogrammet har stipendiater fra høgskolebibliotek, fylkesbibliotek og nasjonalbibliotek.

Kvalifiseringsarbeidet må forstås i lys av globalisering, massifisering og digital remediering av kommunikasjon og kunnskapsrepresentasjon. Forandringene gjelder ikke bare bibliotek, forlag, presse og kringkasting, men kunnskapsøkonomiens strukturer og relasjoner. Kunnskapsøkonomien er en tekstøkonomi.

Gjennom datanettverket kan vi søke oss fram til meningstett og sammensatt fulltekst og navigere videre slik at vi også finner dens historiske, tematiske og bruksmessige kontekster. Det bidrar til at tekstlig bearbeiding som enkel eller lett utvidet symbolskt reproduksjon blir rutine.  Metodisk datainnsamling og analyse kan utføres med kraftfulle dataverktøy.  Sammen med masseutdanning av folk på master- og Ph.D.-nivået har dette ført til at forskning ikke lenger utføres av en spesielt betydningsfull elite. Vi har fått utredningsforskning som er et massefenomen. Den står i motsetning til de spesielt gunstig plasserte forskningsmiljøene som kan konkurrere seg i mellom på globalt nivå. De siste definerer forskningsfronten.

Med en slik utvikling av den produktive intellektuelle basis, endres også forsknings- og utdanningsbiblioteket. Betydningen som  søkemaskin og lånesentral svinner [mer]. Det handler i minkende grad om bok og katalog for seg, men om samvirke med brukere og miljøer som i fellesskap lærer i løpende praksis. Men biblioteket vil - selvsagt - forbli et sted å være og en støtte til ettertanken. Det blir medrivende, men også mediterende.

It’s not that print is bad. It’s that digital is better. It has too many advantages (and there’ll only be more): ubiquity, speed, permanence, searchability, the ability to update, the ability to remix, targeting, interaction, marketing via links, data feedback. Digital transcends the limitations of—and incorporates the best of—individual media. [mer]

The book isn’t gone it’s just different.
Newspapers are dead.
Publishing models are in the midst of change; success will depend on adding new kinds of values.
Libraries won’t go away but they will be a different bundle of services lodged in a changing physical place. [mer]

I kunnskapsøkonomien er det ikke knapphet på tekst, men på mulighet, oppmerksomhet, evne eller vilje til tilegnelse.

• Biblioteket kan bistå med å tolke tekst og selv produsere tekster og strukturerende kontekst. Dette er skapende arbeid og forfatterskap. Men bibliotekaren har ikke monopol i dette markedet.
• Biblioteket kan nok finne det riktige svaret på brukernes spørsmål, -  i omlag halvparten av tilfellene skal en tro forskningen om dette. Men i den digitale nettverksøkonomien er det spørsmålet - ikke svaret - som har verdi. Det verdifulle spørsmålet er ikke forutsetningsløst og krever omfattende arbeid. Det er innvevd og forankret i sosial og intellektuell virksomhet.

Vi tror derfor at biblioteket har en framtid i en fornyet funksjon for tilegnelse. Det kan tilby et tolkningsbefordrende fysisk og virtuelt miljø. Bibliotekaren er kurator og sivilpedagog som defineres i en ny læringens gramatikk i motsetning og som supplement til de etablerte utdanningsveienes funksjonsmåter.